Forskningsprosjektene skal foregå i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Tyskland. Det er ti nye og ni pågående prosjekter som skal dele på 9,6 millioner kroner. Her er årets nye prosjekter:
Sammenheng mellom kullstørrelse og grad av genetisk mangfold hos ulike hunderaser
På tvers av arter er det kjent at høye nivåer av innavl kan føre til redusert kullstørrelse. Det er stor variasjon i kullstørrelse hos ulike hunderaser med tilsvarende størrelse. Forskeren ønsker å undersøke om dette henger sammen med graden av genetisk variasjon. Dersom forskningen påviser en sammenheng, kan man oppdatere hva som er normal kullstørrelse for en gitt størrelseskategori. Kullstørrelsen kan da også brukes som en tidlig indikator for når det er nødvendig å iverksette tiltak.
Prosjektets varighet: 1 år
Kim Kathrine L. Bellamy, Norsk Kennel Klub
Effekter av personlighet på smerte og stress hos hunder og deres eiere
Smerte og stress forårsaker lignende fysiologiske- og atferdsmessige endringer, som kan gjøre det vanskelig å oppdage smertefulle tilstander hos dyr. Prosjektet omfatter studier av 360 hunder og hundeeiere med validerte spørreskjemaer, kliniske studier og mentaltester. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om hvordan personlighet påvirker stress- og smerteuttrykk. Økt kunnskap om stress- og smerte-atferd forventes å gjøre det lettere å diagnostisere smerte og dermed bedre dyrevelferden.
Prosjektets varighet: 3 år
Eva Sandberg, Sveriges lantbruksuniversitet
CT- undersøkelse i kombinasjon med jodkart for bedre diagnostisering av sykdom i skjoldbruskkjertelen
Hensikten med denne studien er å karakterisere hundens skjoldbruskkjertel i forbindelse med ulike hormonelle sykdommer som for eksempel hypotyreose, sykdom i binyrene og svulster i skjoldbruskkjertelen. Dette vil bli gjort ved hjelp av CT-undersøkelser med jodkart. Slike undersøkelser har potensialet til å forbedre visualiseringen av hele skjoldbruskkjertelen og dens perfusjon, og dermed bidra til å skille mellom en betent skjoldbruskkjertel ved autoimmun tyreoiditt og skjoldbruskkjertelregresjon ved sluttstadiet av hypotyreose.
Prosjektets varighet: 2 år
Marion Schmicke, Tierärztliche Hochschule Hannover
Hvordan kan sosiale medier fremme ansvarsfulle katte- og hundehold?
Prosjektet skal undersøke om sosiale medier kan bidra til å fremme ansvarsfulle katt- og hundehold. Målet er blant annet å forstå hvordan veterinærgodkjente råd som oppgis i sosiale medier påvirker dyreholdet og eiernes helsekunnskap. Studien kombinerer Netnografi av sosiale medier og intervjuer med katte- og hundeeiere. Resultatet forventes å føre til tidsskriftsartikler, rapporter og kommunikasjons-retningslinjer for å fremme ansvarsfulle katt- og hundehold på sosiale medier.
Prosjektets varighet: 3 år
Maria Fuentes, Lunds universitet
Psykologiske faktorer knyttet til forholdet mellom eier og dyr under valpens utvikling
Det dype følelsesmessige båndet mellom mennesker og deres kjæledyr har et stort potensial for å påvirke begges trivsel. Lignende psykologiske konflikter som finnes i menneskelige relasjoner, kan også manifestere seg i samspillet mellom mennesker og kjæledyr.
Forskningsprosjektet dreier seg om to primære mål:
- Å utforske samspillet mellom eierens- og dyrets personlighetskongruens og tilknytningsstil.
- Å fordype seg i koblingen mellom omsorgspersonens atferd og såkalte «puppy blues» og hvilken innvirkning det kan ha på hundens senere atferdsutvikling.
Prosjektets varighet: 1 år
Lohi Hannes, Universitetet i Helsingfors
Identifikasjon av artrosesmerter hos kaniner
Smerte i forbindelse med artrose hos kaniner er ikke tidligere studert. Denne forskningen tar sikte på å studere endringer i mobilitet, aktivitet og atferd hos kaniner med og uten artritt i kne eller hofter. Kne og hofteleddets passive og aktive bevegelighet måles ved hjelp av en vinkelmåler og todimensjonal bevegelsesanalyse. Generell aktivitet registreres ved hjelp av en aktivitetsmonitor som er festet til kaninens sele og aktivitet måles i 30 minutter to ganger daglig. Mobilitet- og aktivitetsresultatene til kaniner med og uten artritt sammenliknes med hypotesen: at kaniner med artritt er mye mindre aktive enn andre kaniner.
Prosjektets varighet: 3 år
Johanna Mäkitaipale, Universitetet i Helsingfors
Relasjon mellom hunder og mennesker mot livets slutt
Prosjektet har som mål å gjennomføre en etnografisk studie på relasjonen mellom eldre enslige mennesker og hunder. Prosjektet vil gjøre oss oppmerksomme på at aldring er en tilstand som påvirker både hund og eier, og vil utforske hvordan dette påvirker relasjonen. Målet er å kunne gi anbefalinger til aktører som jobber for å fremme sosial trivsel til eldre voksne og selskapshunder. Det vil bli tatt hensyn til etiske problemstillinger i forhold til både hundens og eierens velferd.
Prosjektets varighet: 2 år
Nete Schwennesen, Roskilde Universitetssenter
Maskinlæringsbasert identifikasjon og validering av sykdomsfremkallende mutasjoner
Nylige gjennombrudd innen genetikk har skapt store mengder av komplekse data. Til tross for fremgang er årsakene til de fleste arvelige sykdommer hos hunder ikke avdekket. Usikkerheten fører ofte til utelukkelse av enkelte hunder fra avl, noe som kan resultere i redusert genetisk variasjon, og videre føre til økt forekomst av andre helseproblemer. I dette prosjektet vil forskeren undersøke årsaken til elleve arvelige hundesykdommer ved å bruke en kombinasjon av eksperimentell validering og en ny maskinlæringsmetode.
Prosjektets varighet: 1 år
Suvi Mäkeläinen, Uppsala universitet
Hundens egnethet for ulike typer funksjoner i det moderne samfunnet
Dette prosjektet har som mål å få mer innsikt i evaluering av funksjonalitet for hunder i ulike situasjoner, både brukshunder og selskapshunder. Basert på spørreskjema og atferdsvurderingsdata vil forskeren blant annet prøve å identifisere spesifikke ønskede egenskaper i henhold til ulike kategorier av hundeeiere. Hun skal også undersøke i hvilken grad atferdsvurderinger forutsier treningsfremgang og undersøke mulige sammenhenger mellom nåværende og nye evalueringsmetoder.
Prosjektets varighet: 3 år
Therese Rehn, Sveriges lantbruksuniversitet
Hvordan sikre best mulig introduksjon og trivsel hos katter som bor sammen
Forskningsprosjektet skal avdekke faktorer som fremmer positive sosiale interaksjoner og forebygger velferdsutfordringer blant katter som bor i samme hjem. Funn om disse faktorene kan komme både kattene og eierne til gode. Prosjektet bruker en samfunnsvitenskapelig tilnærming med blandede metoder som vil inkludere kvalitative dybdeintervjuer med eiere som har mer enn én katt, etterfulgt av en spørreundersøkelser sendt til et representativt utvalg danske katteeiere.
Prosjektets varighet: 1 år
Peter Sandøe, Københavns Universitet
