Hesten trenger energi, fiber, protein, mineraler, salt, vitaminer og vann for å ha det bra. Men inntaket må være balansert – både for lite og for mye av en bestanddel kan være skadelig.

Hesten trenger energi og protein til:

  • Underhold
  • Tilvekst
  • Fosterutvikling
  • Melkeproduksjon
  • Arbeid

Hesten er av naturen et beitedyr

Hestens naturlige fôr er gress. Grunnlaget i hestens kosthold bør derfor være grovfôret. Men av praktiske årsaker som kort beiteperiode og avhengig av de krav vi stille på våre hesters prestasjonsevne, har vi gitt de matvaner som egentlig ikke er naturlige.

I naturen beiter en hest cirka 14-16 timer per døgn. For å gi hesten mulighet til en naturlig adferd trenger den å få mulighet til å tygge seg mett og fornøyd også i menneskets tjeneste. Det tar cirka 35-45 minutter for hesten å tygge i seg ett kilo høy og cirka ti minutter å tygge ett kilo kraftfôr, som inneholder omtrent like mye energi som ett kilo høy. Derfor er det viktig å passe på at hesten får tilstrekkelig med grovfôr, selv om den får mye kraftfôr.

De vanligste grovfôrslagene

Vintertid erstattes beitet med ulike typer av konservert gress. Uansett hvilken konserveringsmetode som brukes er det engas sammensetning av gressarter og utviklingsstadiet som påvirker hvor bra næringsinnholdet i grovfôret blir. Grovfôret har høyere energi- og proteininnhold jo tidligere i utviklingsstadiet gresset befinner seg i når det høstes.

  • Beite – Ikke konservert
  • Høy – Tørket gress
  • Høyensilasje – Lufttett lagret gress
  • Ensilasje - Syrnet (gjæret), høyt vanninnhold
  • Halm – Tørket
  • Lucerne/alfafa - Varmluftstørket

Hvordan finner du grovfôrets næringsinnhold?

Et bra grovfôr inneholder i de fleste tilfeller alt hesten trenger bortsett fra salt. Som hesteeier har du ansvaret for at hestens fôrplan er korrekt tilpasset.

Før du kan regne ut en balansert fôrplan til hesten din bør du gjøre en næringsanalyse av grovfôret ditt. Andre viktige aspekter å ta hensyn til er hestens alder, hold, kjønn, rase, vekt, hvilket arbeide den gjør (underhold, trening eller konkurranse), og om du har en avlshoppe eller en avlshingst. Når du har fått svar på fôranalysen kan du beregne en passende fôrplan.

Varierende vanninnhold i grovfôret

Mengden grovfôr man gir til hesten må anpasses etter vanninnholdet. Ulike grovfôr inneholder ulik mengde vann. Derfor er det viktig å finne ut andelen vann før du beregner fôrplanen.

Vanligvis kaller man det som ikke er vann i grovfôret som ”tørrsubstans” (ts). Det er i tørrsubstansen som næringsemnene i grovfôret finnes.

Varierende næringsinnhold i grovfôret

En næringsanalyse av grovfôret er viktig ettersom næringsinnholdet varierer i ulike typer av grovfôr. Det er vanligere med større variasjon i proteininnhold enn i energiinnhold.

Energiverdi

Verdien kan variere mellom cirka 6-12 Mega Joule/kg. En høyporsjon på åtte kilo av et høy som inneholder 7 MJ/kg gir 56 MJ mens et høy som inneholder 9 MJ/kg gir 72 MJ på samme høyporsjon. Energiforskjellen motsvarer cirka 1,5 kilo i kraftfôr.

Proteinverdi

Proteinverdien kan variere mellom cirka 0 SmbRp*/kg (halm) - 60 SmbRp/kg (silasje). Idealistisk for voksne hester er cirka 50-60 gram SmbRp/kg.
*SmbRp = Smeltbar Råprotein

Mineralverdien kan også variere, der kalk er det som pleier å variere mest.

Halm er egentlig ikke et fôr, men et strømiddel. Du bør likevel tenke på at også halm inneholder energi, men ikke like mye som høy. Iblant kan hestene gis halm som komplement til høyensilasje eller høy hvis man vil at hesten skal ha noe å gjøre.

Gi aldri hesten dårlig fôr

Pass alltid på at fôret er av bra kvalitet. Hester kan få bestående problemer med luftveiene av støv, mugg kan gi den kolikk, det samme kan høyensilasje som har blitt for gammelt.

Kilder: Margatera Rundgren, Husdyrsagronom spesialisert på etologi, Institutionen för husdjurens utfodring och vård, SLU, Sverige.
Forelesning om "Utfodring för hästens hälsa" under kunskapsmessen Häst 2006 i Västerås, Sverige.