Hestens atferd, og da spesielt redselsreaksjoner hos hest, har til nå vært et ganske uutforsket område. Det til tross for at man vet at redsel kan ha negativ påvirkning på velbefinnende, helse og reproduksjon hos dyr.  Ny forskning ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) i Skara, Sverige, viser at gradvis innlæring ved truende og farlige situasjoner var den beste metoden for hester.

Det er etologen Janne Winther Christensen som ved institusjonen for husdyrenes miljø og helse har gjort atferdsstudier om hesters redsel. Hennes forskning presenteres i en lisensiatavhandling ved SLU.

I sine studier har Janne Winther Christensen undersøkt ulike typer av redsel hos hester. Det viste seg at hestene reagerer ulikt hvis den hører, ser eller kjenner lukt av ukjente ting eller situasjoner.

Hun har også studert hvordan hesten best lærer seg å håndtere nye farlige situasjoner og truende ting. Det viste seg at en gradvis innlæring var den mest effektive metoden, spesielt for meget engstelige hester.

Unge hingster ble studert

Janne Winther Christensen valgte å studere atferden hos en gruppe unge, ikke tidligere trente hingster, som en av gangen ble utsatt for ulike typer av stimuli. Hestene ble holdt i en felles gruppe, men under selve observasjonene ble de tatt bort fra flokken. Hesten ble holdt alene i en fraskilt del av hagen sperret med halmvegg, slik at den ikke kunne se sine venner og dermed påvirkes av deres reaksjoner. Hver hest ble belønnet med at det var fôr inne i hagen.

De stimuli som ble brukt under studiet var følgende:
  • Synet - Hesten måtte passere et ukjent objekt i form av en 75 cm høy oransje plastkjegle for å komme fram til fôret.
  • Hørselen - En CD-spiller, med høy lyd, var plassert bak fôringsbøtta.
  • Lukten - Eucalyptusolje ble applisert langs kantene og på innsiden av fôringsbøtta.

Neste del av studiet var å registrere hvilken innlæringsmetode som var mest effektiv og gav minst negative atferder.

Hver hest fikk blant annet oppleve hvordan en hvit nylonsekk ble dratt langs bakken og oppover veggen. Innlæringen ble gjort etter tre prinsipper; sekken dros i vei direkte, hesten fikk gradvis venne seg til at sekken beveget seg og den tredje var at hesten fikk spise fôret på sekken. Hestene fikk trene på de ulike innlæringsmetodene ved fem ulike tilfeller per dag og tre minutter hver gang.

Alle hester som deltok i atferdsstudiene ble registrert på flere måter. De ble filmet og deres hjertefrekvens ble målt. Det viste seg at hestene reagerte mer, blant annet med øket hjertefrekvens, for plutselige syn- og hørselsuttrykk enn for lukter. Det viste seg også at hestene ble mer skremt og fikk høyere hjertefrekvens når den plutselige innlæringsmetoden ble brukt, enn de to øvrige.