– Jeg har aldri sett noe så effektivt, sier Johan Bröjer, professor ved Sveriges lantbruksuniversitet, som nylig har samlet inn de siste prøvene fra studiens mange deltakere.

Om studien

Studien som testet bruken av legemiddelet Kanagliflozin til hest, ble utført ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU). Den ble påbegynt i 2019, og Bröjer forteller at til sammen har 40 private hester fra hele Sverige deltatt.

–  Alt fra shetlandsponnier til Svensk Varmblod (SWB) og kaldblodshester deltok. De fleste er elskede familiehester. Studien ble for mange av disse en «siste sjanse», etter år med problemer forårsaket av EMS (Equint Metabolsk Syndrom) og gjentatte tilbakefall med forfangenhet, sier Johan Bröjer.

Hester med EMS har problemer med å regulere insulinet i kroppen. Etter hvert måltid får de et altfor høyt insulinnivå i blodet, noe som kan utløse forfangenhet.

Legemiddelet Kanagliflozin fører til at mye av sukkeret som tas opp fra hestens fôr skilles direkte ut via urinen. Dette gjør at mindre insulin frigjøres til blodet etter fôring hos en EMS-hest som får behandling, og dermed reduseres også risikoen for forfangenhet dramatisk.

–  Hestene som deltok i studien kan nå bli ridd for fullt, og ingen av dem har per nå fått tilbakefall av forfangenhet. Det er et utrolig effektivt legemiddel som vil endre hverdagen til mange hesteeiere, sier Bröjer.

Men Johan Bröjer understreker at det ikke er snakk om en «quick fix.»

–  Hesten må fortsatt nøye oppfølges, få et tilpasset fôr, leve et sunt liv og undersøkes av veterinær regelmessig. Legemiddelet har en del bivirkninger, og det er derfor viktig at hestens insulinnivå og stoffskifte følges opp når hesten står på behandling.

Oppfølgende langtidsstudie pågår

Det pågår for tiden en oppfølgende langtidsstudie med støtte fra Uppsala Diabetescentrum og Marie-Claire Cronstedt stiftelse. I denne studien ønsker forskerne å se hva som skjer når tidligere syke hester medisineres over lengre tid med Kanagliflozin. Kan for eksempel noen av bivirkningene unngås med bedre oppfølging av hestene, og vil den gode behandlingseffekten vedvare over tid?

Det pågår også diskusjoner med distriktsveterinærenes organisasjon om hvordan behandlingen kan komme hestene til nytte så raskt som mulig. Johan Bröjer konstaterer at det er en del praktiske problemer å løse, men forhåpentligvis vil metoden allerede innen ett år kunne tas i bruk for å hjelpe alvorlige syke hester tilbake til et verdig liv.

Den endelige rapporten forventes å være ferdig i 2024.

Om Agrias forskningsfond


Siden 1938 har Agria støttet viktig forskning. Hvert år setter vi av en del av våre premieinntekter i alle land - noe som deles ut gjennom Agria og SKK Forskningsfond samt Stiftelsen Hästforskning. 

Les mer om forskningsfondet