EMS hos hest, hva er det?

EMS, eller ekvint metabolsk syndrom, handler om at hesten selv ikke klarer å regulere insulinnivået i forbindelse med fôropptak, noe som påvirker stoffskifte. Dette kalles også insulindysregulering (ID). Selvom for mye fôr og lite mosjon er vanlig i utviklingen av EMS, lider ikke alle overvektige hester av sykdommen. Akkurat som at alle hester med EMS ikke nødvendigvis er overvektige.

De bakomliggende årsakene er komplekse, og ikke fullt etablert. Ponniraser og mindre hesteraser som eksempelvis islandshester, eller kaldblodshester, er overrepresentert. Dette kan tyde på en genetisk bakgrunn for sykdommen. Hester som rammes av EMS utvikler høye insulin- og glukosenivåer i blodet, og har derfor også høy risiko for å utvikle forfangenhet.

Les også: Forfangenhet hos hest

Symptomer

Hester med EMS lider av en forstyrrelse i karbohydrat- og fettmetabolismen med insulindysregulering. Symptomene kommer ofte snikende og det kan være lett å overse de første tegnene. Sykdomsbildet hos hester med EMS varierer, noe som ofte gjør det vanskelig for hesteeiere å oppdage sykdommen tidlig.

Typiske symptomer på EMS:

  • Overvekt: Ansamlinger av fett på ulike deler av kroppen, for eksempel over øynene, på manen, manken, buken og ved haleroten. Dersom man har igangsatt en diett, kan det være vanskelig for hesten å gå ned i vekt. 
  • Forfangenhet: På grunn av den kraftige økningen i blodsukkernivået har hester med EMS økt risiko for å utvikle forfangenhet og hovbensrotasjon.

Diagnose

Det finnes flere ulike tester for å diagnostisere EMS.

  • Blodprøve: Veterinæren tar blodprøve for å måle insulin- og glukosenivåer, men testen gir ikke en helt sikker indikasjon på insulinmetabolisme. Dette er på grunn av at stress, hestens kondisjon og fôring kan påvirke verdiene.

  • Oral glukosetoleransetest (OGT): Hesten får en bestemt mengde glukosesirup oralt av veterinæren. Blodsukker og insulinnivåer måles deretter til ulike tidspunkt for å vurdere hvor godt hesten kan håndtere glukose.

Les også: Diabetesmedisin for mennesker gir nytt håp for hester med forfangenhet

Behandling og tiltak 

Det er helt nødvendig å optimalisere hestens fôrplan. Grunnlaget for fôrplanen er en analyse av fôret (høy eller høyensilasje) med fokus på vannløselige sukkerarter (WSC). For hester som trenger å gå ned i vekt må energiintaket reduseres gradvis. Alle hester med EMS må følge en streng diett og trene regelmessig.

Noen tiltak som kan iverksettes, i samråd med veterinær: 

  • Høyet eller høyensilasjen kan bløtlegges minst 30 minutter før fôring, for å redusere innholdet av vannløselige sukkerarter.
  • Ta bort kraftfôret (mange kraftfôrtyper inneholder høye nivåer av sukker og stivelse). Sørg likevel for at hesten får i seg nødvendige vitaminer og mineraler da det ikke er sikkert de får i seg det via høyet/høyensilasjen. 
  • Det er ofte ikke mulig å sette hesten på beite. Dersom de likevel skal på beite bør det begrenses til noen timer, og gjerne tilpasses sesong og tid på døgnet.
  • Unngå godbiter som inneholder mye sukker og stivelse.
  • Regelmessig mosjon er viktig, da det øker hestens forbrenning og hjelper med vekttap.

Tross de iverksatte fôrtiltakene, kan noen idivider fortsatt ha høye insulin- og glukosenivåer. Hesten kan da ha økt risiko for å utvikle forfangenhet. Flere ulike medikamenter har blitt forsøkt for å hjelpe disse hestene.