Symptomer på forfangenhet
Forfangenhet er en alvorlig sykdom som ubehandlet, i verste fall fører til at hesten må avlives. Den kan ramme alle hester, men sees oftest hos tyngre/kaldblodige hesteraser og ulike ponniraser.
– Symptomene kan vises i bevegelsesmønsteret, når det oppstår betennelse i hovens lameller. Dette fører til smerter, og halthet kan derfor oppstå. I dag ses underliggende sykdom mer og mer som årsak til at hester utvikler forfangenhet, sier Diana Chong, hesteveterinær i Agria-appen.
Hestens symptomer ved forfangenhet kan være stivhet, korte skritt, uvillighet til å gå, dobbeltslag med hover, og at den beveger seg spesielt dårlig på hardt underlag. Den kan bli stående i den klassiske forfangenhetstillingen: hesten står med kroppsvekten forskjøvet bakover, frambeina plasserer den framfor seg og bakbena inn under seg.
Ved et kraftig tilfelle av forfangenhet kan hesten ha så store smerter at den blir liggende. Det er inflammasjonen i hestens lameller i høvene som leder til smerten. I blant kan forfangenhet vises som halthet, da gjerne på et av forbeina. Men ettersom forfangenhet som oftest rammer to eller fire bein, kan det være vanskelig å se om hesten er tydelig halt. I den akutte fasen kan en merkbar økning av varme kjennes i de høvene som er berørte, med tydelig økt puls i blodårene på begge sider av koden.
Sykdomsforløpet kan være så kort som noen timer. Om ikke anfallet behandles i tide kan betennelsen skape en svekkelse i hovens lameller som deretter leder til at hovbenet senkes eller roteres. Tegn på posisjonsforandring av hovbenet, er at kronranden blir myk når den mister sin støtte fra hovbenet. Tyngre hesteraser, eller om hesten beveger seg for mye, leder til større risiko for rotasjon.
Årsaker til forfangenhet
Endokrine sykdommer
Den vanligste årsaken til forfangenhet er en underliggende metabolsk sykdom, som oftest ekvint metabolsk syndrom (EMS). Overproduksjon av insulin (hyperinsulinemi) eller at insulinet ikke klarer å få glukose inn i cellene (insulinresistens), gjør at hestene får en økt risiko for å utvikle forfangenhet.
Også den endokrine sykdommen pituitary pars intermedia dysfunction (PPID, tidligere kalt Cushings syndrom) ses oftere hos hester med gjentatte tilfeller av forfangenhet, da disse har et forhøyet nivå av insulinproduksjon fra bukspyttkjertelen.
– Disse hestene har problemer med å håndtere det vannløselige sukkeret som finnes i gress. Ettersom det er flere faktorer, for eksempel gressets næringsinnhold, gjødsling, tid på døgnet og antall soltimer som påvirker innholdet av vannløselige sukkerarter i gresset, er det umulig å vite hvor mye som er for mye for en hest med EMS eller som tidligere har vært forfangen, sier Chong.
Les også: Før beiteslipp: viktig med gradis overgang til gress
For mye fôr
En velkjent årsak til forfangenhet er overspising av fôr som leder til en forstyrrelse i tarmfloraen. Det kan skje når hesten eller ponnien, av en eller annen grunn, får i seg store mengder kraftfôr eller slippes ut på et kraftig grønt beite. Pass derfor på at hesten gradvis tilvennes beite og nytt fôr. Under en hvileperiode bør kraftfôrmengden reduseres for å minske risikoen for å utvikle forfangenhet.
Forfangenhet ved tilbakeholdt etterbyrd
En annen årsak til forfangenhet er at en hoppe ikke slipper etterbyrden normalt etter en fødsel. Hvis etterbyrden eller deler av den blir liggende igjen i livmoren, kan det dannes bakterier og toksiner (giftstoffer) som påvirker blodsirkulasjonen i høvene. Kontroller derfor alltid innen 6-8 timer at etterbyrden er ute, og om den er intakt. Er den ikke det, bør du ringe veterinæren din med en gang.
Forfangenhet på grunn av overbelastning
Hester som har en kraftig halthet over lengre tid kan rammes av belastningsforfangenhet på det tidligere friske benet. Normalt skifter en hest vekt fra det ene benet til det andre for at blodsirkulasjonen i høvene skal fungere optimalt. Hvis den ikke kan gjøre dette på grunn av smerte i ett bein, kan forfangenhet oppstå i det andre beinet. For å forebygge forfangenhet i en slik situasjon, skal du følge veterinærens anbefalinger.
Akutt behandling
Dersom du mistenker at hesten din er rammet av forfangenhet skal du umiddelbart sette den på bokshvile med mykt og tørt underlag. Det bør helst være en tykk spon/flis-seng ettersom det underlaget gir mest svikt. Sørg også for å kjøle hestens ben med kaldt vann for å redusere risikoen for skader i høvene. Såkalte “ice-boots” gir også god effekt. Ikke gi noe kraftfôr, kun begrenset mengde høy, og gjerne et sent høstet høy som inneholder mye fiber, og mindre protein og sukker. Hvis du ikke har tilgang til det, kan du spe ut fôrmengden med halm.
Tilkall en veterinær umiddelbart for behandling. All behandling går ut på å identifisere og fjerne årsaken til sykdommen, samt gi smertestillende.
Etterbehandling og tips
Det viktigste for at hesten skal bli frisk, og ikke få noen tilbakefall, er at du følger veterinærens og hovslagerens anbefalinger for etterbehandling av hesten. Det er også viktig at den forfangne hestens høver beskjæres og skos av en hovslager som har erfaring med forfangenhet.
– En hest som har vært rammet av forfangenhet, har større risiko for tilbakefall sammenlignet med en frisk hest. Derfor er det viktig at den mosjoneres regelmessig, når den ikke er smertepåvirket, for å ikke bli overvektig, samt for å holde blodsirkulasjonen i gang, forteller Chong.
Flere hester med forfangenhet kan ikke gå på beite i det hele tatt, mens andre tåler det om man planlegger en gradvis tilvenning og tilpasser gressingen til sesong og tid på døgnet.