Opprinnelsesland: Tyskland
Levealder: 11-13 år
Høyde: Hannhund 60-65 cm, tispe 55-60 cm
Vekt: Hannhund 30-40 kg, tispe 25-32 kg
Farge: Sortbrun, ulvegrå eller sort
FCI-gruppe: 1 (hyrde-og gjeterhunder)

Hvor stammer schæferhunden fra?

Schæferens forfedre har eksistert helt tilbake til 1700-tallet i form av ulvelignende gjeterhunder som kom i mange forskjellige former og farger. Vi må imidlertid til slutten av 1800-tallet i Tyskland før en mer strukturert avl av schæferhunden, slik vi kjenner den i dag, virkelig starter. Gjennom avlsarbeidet ble schæferen gradvis mer tilpasset til å gjete sauer. Rasen er i dag en populær hund i den aktive familie, og hos de som ønsker en utrettelig treningspartner.

Temperament

Shæferen har mye energi og stor arbeidslyst. Variasjon i opplevelser og daglige mentale utfordringer er noe rasen trives med. Derfor er det også en hund som stiller krav til sin familie. Det bør være et par timers mosjon på programmet hver dag, og gjerne i kombinasjon med mentaltrening.

Det er en modig, utholdene, lojal rase, som ofte ikke gir seg før eieren er tilfreds. Det er også en av grunnene til at den er så populær innenfor politiet, hvor det ofte er krevende oppgaver som skal løses i en arbeidshverdag.

Schæferen stammer fra vakthunder, noe som betyr at de kan være territorielle og beskyttende overfor familien deres. Noen kan derfor lett bjeffe når de møter andre hunder eller mennesker, hvis de gjør dem usikre eller de føler behov for å beskytte. Dersom du opplever at dens beskyttende natur tar overhånd, kan det være en god ide å ta kontakt med en profesjonell trener for hjelp.

Rasen er glad i kontakt og de fleste elsker oppmerksomhet, men ikke alle gir en like overstrømmende velkomst. Det kan derfor være lurt å starte med sosialisering og miljøtrening fra ung alder, slik at den blir trygg i nye miljøer og trives med andre hunder.

Dersom du prioriterer en god rasespesifikk aktivisering av schæferen, er det en hund som er god til å slappe av hjemme og være aktiv ute. Hvis du har barn, kan de bli gode venner, forutsatt at dens grenser respekteres og at leken er på hundens premisser.

Utseende og størrelse

Schæferen er en relativt stor rase med utpreget atletisk og kraftig utseende. Den er rundt 55-65 cm høy og veier 25-40 kg, avhengig av om det er en hannhund eller tispe. De har et nokså karakteristisk utseende, tydelig bygget for å arbeide.

Rasen kommer i to pelsvarianter, korthåret og langhåret. Schæferhunden finnes i fargene ensfarget sort og ensfarget grå, sort med rødbrune, brune, gule til lysegrå tegninger.

Pelsstell

Shæferen har en mellomlang pels med tett underull. Den kan trenge en god runde med børsten ca. en gang i uken. Rasen røyter jevnt over hele året, men naturlig nok ekstra mye i skifte fra sommer til vinterpels, og motsatt.

Å trene en schæfer

Schæferen er en utmerket treningspartner. Det er en intelligent og svært treningsvillig rase, som krever både mental og fysisk stimulering for å trives. Den er god til å holde kontakt med eieren sin, men kan også arbeide selvstendig. Det er derfor viktig med veiledning og tydelige rammer, for eksempel et klart skille mellom arbeid og hvile.

Det er lærevillige hunder som raskt plukker opp signalene du gir. Det kan derfor stilles krav til deg som eier, da uønsket adferd også raskt tilæres. Begyn gjerne treningen i valpetiden og fokuser først på etablering av en god relasjon, samt sosialisering med forskjellige hunderaser og mennesker. Du kan gjerne også begynne tidlig med innkalling-og kontaktøvelser, slik at det sitter før større utfordringer skal læres.

Det kan faktisk også være nødvendig å trene på ro og avslapning mellom oppgavene, da det er en rase som kan bli stresset av sin store arbeidslyst.

Schæferen er en allsidig hund og kan brukes til mye forskjellig. Varier gjerne oppgavene og gi den utfordringer i alt fra nosework, lydighet, spor-og søkarbeid. Korte turer er altså ikke nok til en stor og aktiv hund som schæferen. Du bør sørge for at det er nok tid i hverdagen til mosjon og aktivisering av hunden.

Vanligste sykdommer og skader

Hos Agria samler vi inn statistikk over alle hunderasene som er forsikret hos oss. Dette gir innsikt i hvilke sykdommer og skader som rammer spesifikke raser. Agria Breed Profiles, er basert på over 150.0000 svenske hunder.

Som alle andre hunder kan en schæferhund bli skadet eller syk. Derfor har vi ikke tatt med de diagnosene som påvirker hunder generelt, uavhengig av rase. I stedet har vi funnet de tre hyppigste diagnosene rasen er utsatt for ifølge statistikken:

  • Hudproblemer (allergi)
  • Hofte-og albueleddsdysplasi
  • Ryggproblemer (prolaps)

Dette elsker vi aller mest med en schæferhund

Schæferhunden er en fantastisk hund, og det er ikke uten årsak at det er en av de mest populære rasene i verden. Vi har samlet de tre tingene vi liker aller best her:

  1. Allsidig: Dette er en rase som kan brukes til det meste, og som vil yte sitt beste hver gang du ber den om noe. Den er alltid med på leken, og vil gjerne bruke kroppen og nesen sin. Dersom du er aktiv og vil ha en treningsmakker, så er dette rasen for deg.
  2. En trofast følgesvenn: Ikke bare er schæferen en god treningsmakker, den er også en lojal venn som knytter seg til familien sin og passer godt på dem. 
  3. Intelligent og lærevillig: Schæferen er lett å trene, så dersom du er tydelig i treningen, er det ingen grenser for hva du kan lære hunder av denne rasen. I tillegg er det en modig rase, så den kaster seg gjerne over nye utfordringer. 

Godt å vite når du velger en schæfer

Alle hunder har både positive og negative sider. Det er lurt å kjenne til både de gode og mindre gode sidene ved rasen, før du tar avgjørelsen om det er rett hund for deg. Her er tre ting du bør være oppmerksom på med en schæfer:

  1. Høyt energinivå: Schæferen er en rase med mye energi og stort behov for aktivisering. Det stiller krav til deg som eier, ikke bare i forhold til tid, men også fordi det kreves mer enn en gåtur og lek i hagen. Dersom schæferen ikke får oppfylt sine aktiviseringsbehov, både fysisk og mentalt, kan det resultere i adferdsproblemer og en hund som mistrives. 
  2. Overdreven trang til å beskytte: Rasen er en vakthund, og de passer ofte godt på familien sin, noen ganger kanskje litt for godt. Tidlig sosialisering med andre hunder og mennesker er viktig for schæferen, slik at de lærer å omgås med andre mennesker og hunder.
  3. Pels overalt: Selvom schæferens pels ikke krever mye stell, så betyr ikke det at du slipper lett unna. Den røyter nemlig ganske mye. 

Vil du vite mer om andre populære raser?

Vi har samlet en liste over de åtte mest populære hunderasene. Trykk på knappen nedenfor for å se oversikten. 

Gå til raseoversikten